Det var søndag, det var sol, det var.. Kaffebrenneriet! Iført kjole.. at vannet begynte å lekke.. Aldeles lovely setting. Det var bare å komme seg hjem! Jeg ringte Jack, som var på vei for å golfe.. Og han bare.. «Legg deg ned, jeg kommer!!!» Men jeg bare.. «Jeg må sheive!!» «Nei, legg deg ned!» Jeg dro hjem og snik-sheivet, før han rakk å komme heseblesende inn døren!
Sheivet og klar for fødsel, rev jeg med meg bagen som var pakket med en ny Acne-jumpsuit som jeg hadde tenkt meg inni etter fødselen! Vi ankom sykehuset. «Klyx og epidural! NÅ!!!» (Når man skal føde i sete, MÅ man ha epidural.. <— forsvarstale.. selv om jeg nok aldri hadde takket nei til redusert smerte) Jeg fikk begge deler.
Sheivet, klyxet og full av epidural! Jeg var klar for fødsel! Nesten!
Nå var jo jeg litt av den typen som skulle føde i stilletter, og IHVERTFALL IKKE ha på den stygge blåe sykehusskjorta..
Riene eskalerte. Nå var det ikke lenge igjen til første møtet med denne skapningen jeg hadde bært inne i magen de siste ni månedene.. Jeg måtte se fin ut for henne, og fant frem mascaraen! En diva fornekter ikke seg selv.. Selv ikke under en fødsel.
Sheivet, klyxet, full av epidural, og nysminket. NÅ var jeg klar for fødsel!!
6 cm åpning! Tid for siste finish!
Men så begynte riene å gjøre forferdelig vondt -til tross for all drugsen. Da var lipglossen glemt, og jeg fant en venn i nøden!
«Jeg er salig..» hvisket jeg bare, mellom de dype innhaleringene.
I et fødselsinnlegg, er det på sin plass å advare mot sterke scener..
ADVARSEL!!!
Jeg hadde ikke bare glemt alt om forfengelighet og følte meg salig.. forstanden takket for seg.
Haha, en fødende kvinne kan få for seg mye rart.. Iallefall om man får servert en fin blanding morfin, epidural og lystgass i de sene nattetimer..
Og så kom hun, livsforandreren! Det lille store fantastiske underet her:
Og etter den dagen.. ble sheiving, sminke og forfengelighet et kapittel som tilhører fortiden… #nyeprioriteringerdavettu
Hvordan artet din forfengelighet seg, før og/eller under fødsel?
Den forfengeligheten har vel egentlig aldri vært der. Og enda mindre på andre døgnet med rier da Eir kom… Isa kom betydelig fortere og vannspruten sto i bilen slik at det så ut som jeg hadde vært i en tropisk storm da jeg ankom sykehuset.. Med Yme forsøkte jeg i allefall å holde en viss standard da jeg kom hjem, men denne kommentaren fra nabojenta: «har du ENDA en baby i magen?? Når kommer den da??» innså jeg at det var langt frem og egentlig bare å glemme de buksene jeg hadde liggende fra 7 år tilbake i tid…… Nå prøver jeg å se ren ut på jobb, og ja, det er vel det… Stakkars Henning, et under at han holder ut. Heldigvis er vi ikke bedt på fest så ofte…
Hahaha! Kjekke de derrant nabojentene som må påpeke hele tiden… NÅTT! Ja, ren prøver jeg meg også på.. så skal ikke si at det er en total lack av forfengelighet altså! ;) Og at Henning holder ut.. DET skjønner jeg godt!! You fainest woman ;) <3
Det nærmeste jeg har kommet forfengelighet under fødsel er da Snipp ble født. Da kjeftet jeg på mannen fordi han tok sokkene på meg på vrangen! Jordmoren humret litt og mente jeg hadde viktigere ting å tenke på enn om sokken var rett eller vrang ;) Dere er heldige som har slike artige bilder å se tilbake på da! Vi har knapt bilder fra da ungene kom ut! Mannen er ikke så opptatt av bilder.. selv vil jeg helst forevige alt ;)
Men det skjønner jeg godt, sokker på vrangen (og også ulike sokker..) er noe av det mest irriterende!!!
Dette er bilder fra fødsel nr 1 Drømmelykke… fødsel nr 2.. ikke akkurat så veldig dokumentert nei.. :/
Smask<3
Hehe,jeg fikk kraftig bekkenløsning i uke 20, og måtte gå rundt med klypetang og glemme alt om shaving lenge før magen i det hele tatt syntes.. Så forgjengeligheten røyk tidlig;) (dog ikke uten litt tårer og savn!)
Uff I feel you, fikk også bekkenproblemer i andre svangerskap (jeg gikk også rundt med den klypetanga.. fantastisk den<3) Så jeg måtte også hive inn håndkleet og høvelen ganske tidlig.. Ergerlig vettu. :)
Haha, jeg har vel aldri vært særlig forfengelig, men jeg hadde bestemt meg for at jeg i det minste kunne være litt fin på håret under fødselen! Så jeg gikk til frisøren noen dager før og følte meg riktig så fjong…. Det var helt til jeg fant ut at kald, våt klut i panna var grei smertelindring;)
Etter fødselen er det bebien som er blitt offer for all forfengelighet. Alltid ulastelig antrukket, uten så mye som et snev av gulpelukt. Jeg… not so much:D
Hehe story of my life! ;) Fortsatt god helg <3
I to år, fra fødsel til barnehagestart, har jeg følt meg som en vandrende dass. Men nå når jeg endelig har tid til å prøve forskjellige antrekk før jeg går ut, sminke meg og ordne tjafsehåret, så har noe av forfengeligheten kommet tilbake. Heldigvis! Men, jeg kan godt dasse meg hjemme fremdeles. Det er mest når jeg skal ut av huset (les: catwalken) at jeg kan være litt forfengelig. Man må jo se bra ut for alle dømmende øyne og sinn der ute. Neida. Joda.
Men det skal sies at det ikke er alltid jeg lykkes like godt!
Men æru preggers igjen nå da eller? JADA. Høres sånn ut ;)
No no noooo!! Hørtes det sånn ut?! Nei ikke i det hele tatt! ;)
Det verste som finnes, er når jeg bare skal på Meny.. og satser på å ikke møte noen kjente. Og når man da bare.. «Åh hei! ..Jan Thomas!» Må bli flinkere til å sjekke speilet, og hvertfall ta på meg noe disent, jeg også.. Det begynner å skjære seg relativt ofte for meg nå, hver gang håret er fett og campingdressen er på.. KJEMPENOTETOSELF! ;) :-*
Haha, ja, det ble så mye føding og sånt da vettu. Men jeg liker det!
ENDA verre er når man bare skal på butikken, og møter noen du ikke kjenner, men noen mannen kjenner. Amagad. Da tror de at man er sånn til vanlig!! Eller å møte eksen hans. HEI HEI;)
Det mest morsomme innlegget ditt er når du har gått hele dagen med masse maskara under øya uten å vite det. Det sykeste er jo at du ikke har sett deg i speilet fra du gikk ut av dusjen og til du kom hjem flere timer etter! Da er du lite forfengelig da. Kudos! Ansiktet mitt er som en speilmagnet, MÅ snu hodet mot speilet hvis jeg går forbi. Men prøver å holde hodet på rett plass når jeg går forbi vinduer/speil in public. Syns folk som alltid sjekker speilbildet sitt er litt teite. Men jeg er jo akkurat like teit selv. Jeg prøver bare å skjule det for andre;)
Haha ja Kadundas.. enig i at det ikke er noe som er verre enn å møte mannens bekjente/ex-bekjente ;) i ustriglet stand. Det ordtaket.. dress like you gonne meet you enemy every day, eller hva det nå er. Burde vært «boyfriends ex». En mye mer effektiv tanke når man står i speilet før man «bare skal en tur til butikken».
Ja det mascara tilfellet er helt forferdelig å tenke på.. hva skjedde med meg?!? Haha ;P
Og god helg!! ;)
Nydelig er du uansett!
Var ikke mye forfengelighet i mitt tilfelle, jeg var vel mest opptatt av om jeg kunne kaste alle klærne og var fornøyd med å slippe bekkensmertene.
Takk Lammelåret! :)
Ha en fortsatt god helg <3
Den vanligvis ganske snakkesaligeog forfengelige Cecilie var totalt fraværende da mini kom til verden. Jeg var dypt konsentrert om «oppgaven» min der jeg lå med grorudpalme, sykehusskjorte, røde ullsokker og lystgass. Alle jeg kjenner var sikker på at jeg var en av dem som brøler og kjefter under en fødsel, men neida. Aldri vært så stille før. Men sminkeveska var med, og mascara, lipgloss og solpudder var på når det første besøket kom :-)
Ja det er rart med man ser for seg, og hva som faktisk hender.. hvertfall om det er litt lystgass involvert.. haha;) Nei jeg må nok hjem for å føde neste gang, for uten den var det ikke noe artig altså!
Haha, ser deg for meg der med de røde ullsokkene og grorudpalma.. må ha vært priceless ;D
for en herlig og ærlig blogg,du er herved lagt til på bloglovin :)
Åh så kjekt, tusen takk :))) Hyggelig å hilse på deg interiorgirl ;)
Herlig innlegg!! Sminken ble liggende under fødsel men var med til sykehuset. Lipglossen forlater jeg aldri! På vei til sykehuset med førstemann måtte mannen stoppe bilen på vei ut av oppkjørselen og løpe inn og hente den. Det husket jeg nå! Haha. :-)
Hahaha love it!!;P God helg til alle fine cambridgeianere!! ..håper håndleddet er bedre.. fortsatt masse god bedring <3
Hahaha! Så skjønne du e! Forfengeligheten min var veldig tilstedeværende før fødselen, var hos negledama 10 dager på overtid i frustrasjon over at neglene ikke var perfekte når jeg skulle ligge på sykhuset .. Pusset og peelte bena mine hver eneste kveld de siste 14 dagene (gikk 14 dager overtid). Måtte jo ha fine føtter når jeg skulle ligge der å sprelle med de .. Vipper og bryn var stelte, og ja kroppshår tatt bort selvfølgelig… Under fødselen var den poff! borte, hadde vel ikke brydd meg mindre om hvordan jeg så ut, kongens garde og hele kongeriket kunne stått som tilskuere uten at jeg hadde brydd meg om at mine intime kroppsdeler var i full blomstring og til alles skue .. Jeg glemte tid og sted og var i min egen boble… Men forfengeligheten var ikke gjemt så veldig langt bort da, den kom snikende tilbake etterhvert, selv om den ikke lenger er førsteprioritert.. God helg Stine-mor!
Hahaha du e barrre hærrligge! Okei dine fødselsforfengelighetsforberedelser gikk mine en høy gang!! Her var det ikke mye slinger i valsen gitt!
Og jeg må nok moderere ordene mine litt her ja.. den forfengeligheten. blir ikke kvitt den jeg heller.. Men, som du sier.. den er ikke lenger førstepri. DET er iallefall helt sikkert!!
;-)
PS: Var en veldig fin ACNE Jumpsuit foresten!! :-))))) Perfekt antrukket var du, som alltids! Å ikke minst perfekt behagelig etter en fødsel sikkert!
;-P Takk.. Hehe, så du la merke til den ;-) Ja den var super behagelig! Bra (og dyrt) alternativ til joggebuksa! ;-)
Jeg måtte rette på mascaraen under fødselen, men la det straks fra meg når det kom ENDA en ri. Jordmoren bare lo av meg! Husker jeg hadde pannelugg under fødselen, sånn SKIKKELIG hestepannelugg, og det gjorde jo ting bare vondt verre – utseendesmessig altså! Mascara ned på nesa, lang tykk, fettete pannelugg i panna og supershabby. Det må jo være lov å bry seg til et visst punkt?;) haha, jeg glemte fort av hele greia, husker jeg. Til slutt var jeg litt sånn til h****vete med det, jeg har vondt, haha!
Note to self.. aldri klippe pannelugg før fødsel.. hehe takk for tips Mrs. Smith!! ;-P Ja det er ikke mye man bryr seg om under de verste riene på slutten der… haha bare å overleve.. å presseeeeeeee!!! ;-)
Aah, love it :D Hihi! Forfengeligheten lenge leve.
;-P Haha ja ikke sant!! ;-)
Denne er så gammel, men så god! Haha, digger denne posten her!
Sammen med den der når du er i fødsel og mekker på det rommet, hoho.
Og jeg trenger knappest svare, jeg har da aldri vært forfengelig. Eneste jeg var nøye med var å shave «down there» så jeg skulle være anstendig for evnt. «tilskuere», som jordmødre og slikt. Som overhodet ikke bryr seg forsåvidt. Men ja. Det var den gang man var ung. Nå kjenner jeg at de tre årene siste forrige fødsel har gjort mye, hadde nok ikke giddet å shave noe nå nei.
Bilder har jeg dog, tom. film (!) fra siste fødselen, vakreste som finnes. <3
Hei hvor fødte du ? :)
Hei MA! Første på Bærum og andre på Ullevål :-)