Jeg var slettes ikke sikker på om jeg ville ha barn jeg ser du.. (og i hvertfall ikke FØDE dem). Jeg var fornøyd med det barnløse livet jeg hadde. Mange av mine venner snakket i tenårene om ønsket etter å få barn, jeg snakket om andre ting. Noen av dem hadde et mål for øye, mann og barn. Jeg hadde helt andre mål.
Dessuten var alle rundt meg så veldig barnevennlige.. det følte jeg ikke at jeg var. Var utplassert i barnehage på ungdomsskolen, det var en laaang uke kan jeg huske. Og da konkluderte jeg vel egentlig med at.. barn ikke var min greie.
Men så møtte jeg Jack… Han begynte å snakke om barn ganske kjapt.. Men jeg ble ikke skremt. Hallo, jeg var jo trollbundet av denne mannen som ønsket seg barn så høyt, aller helst i går. Alt jeg tenkte var..
Plutselig var det ingenting annet jeg kunne tenke meg.. enn å få barn!! Jeg hadde funnet faren til mine barn, og med det kom lengselen og ønsket! Det som fysisk skjedde, var vel at han begynte å ringe i den derre klokka.. Og plutselig.. Moddis went preggis!
Storesnupp gjorde entréen til verden med stil, som en hvilken som helst primadonna ville gjort. Med stompen først! I det øyeblikket ble alt forandret. Jeg trodde ingenting skulle bli forandret jeg, man fikk en ekstra accesscorie, og den måtte man vel kunne ta med seg overalt hele tiden. Ahahahahahaha! Skjønte jo fort at deeeet var uaktuelt/utenkelig/umulig.
Mannen som fikk meg til å skifte mening, og mini-Diva den første.
Jepp, jeg måtte jo si ciao til mye og mange. Men vet du hva? Det gjør ingenting! Det er ikke noe eller noen i hele verden jeg ville byttet med! Jeg er supervelsignet! Jeg er så heldig at jeg har fått oppleve den største kjærligheten. Den kjærligheten som er så stor.. at den er både god og vond på samme tid..
Det hele førte til mersmak..
Og jeg har jo ingen planer om å legge familieforøkelses-prosjektet på is enda!
Så ingen skal komme her å fortelle meg at mennesker ikke kan forandre seg altså!
Når begynte du å tenke på at du ville ha barn? Har du alltid ønsket deg barn?
Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha barn, men var rimelig bevisst på at jeg ikke skulle tenke tanken på barn før jeg hadde en utdannelse, reist og levd, samt jeg selvsagt ville vente til jeg traff han jeg ville dele livet med. I min familie har de fleste kvinnene vært svært unge når de fikk barn, og på den måten har de blitt voksne (eller, fått voksenansvar) så tidlig, at jeg visste fra barnsben av at slik ville ikke jeg ha det.
Og jammen, da jeg traff R var jeg midt i forberedelsene til avsluttende eksamen på sykepleier, vi har reist masse sammen, og hver for oss og vi vet at vi skal bli gamle sammen. Til nå er det kun mini, men vi ønsker at det kommer en liten til før bryllup i 2015
Glemte jo :-)
Ja, å se folk rundt bli voksne så fort.. var nok det som gjorde at jeg også bestemte meg for å fraskrive med alt vokenansvar.. ja, egentlig for foralltid. Hadde ikke lyst å bli voksen gitt. Men så ble jeg klar allikevel, funny det der!
Åhhh.. ja til en liten til før bryllupet!! Skal bli stas å følge med på! ;)
Klemmer sendes rett vest! ;))
God helg te deg og dine!! Savne dokke!!
Og god uke til deg! Sees om ikke så lenge ;)
<3
<3 til bursdagsbarnet <3
Jeg har alltid hatt lyst på barn :) har egentlig så små søsken at jeg har vært reservemamma, men ville allikevel ha barn ganske tidlig :)
Så du vokste opp i rollen.. ;) .da ble det jo ganske naturlig å bare forsette.. ;)
<3
Så fint innlegg Stine! Jeg tror nok egentlig at jeg alltid har ønsket meg barn. Mamma var dagmamma da jeg gikk på skola og jeg har vært barnevakt hist og her så lenge jeg kan huske. Da jeg traff Henning var det egentlig bare å vente på at vi skulle bo å tilnærmet samme sted, i allefall i samme land før vi satte i gang produksjonen. Det endte med at jeg ble gravid mens jeg bodde i Sverige, han i Trondheim. Vi flyttet sammen (for første gang etter å ha vært sammen i 7 år) tre uker før termin. Ingen leilighet, ingen møbler. Men det ordnet seg. Forsvaret sørger for sine og kvelden før vannet gikk ble sprinkelsenga montert..
Søsken har vært en selvfølge og vi har vært velsignet med å bli gravide når vi ville så vi har svært «planlagte» barn.
Nå har vi tre og jeg driver undercover lobbyering for å få Henning til å tro at det er hans ide at vi ønsker oss nummer fire. For å si det slik så får jeg neppe jobb i hverken FBI, CSI eller lobbyistforeningen med det første. Utrolig hva en ett og en halvt åring som ikke vil sove og i allefall ikke i egen seng kan spolere av mors planer… Men håpet er der, håpet er der.. Hadde det ikke vært kos om vi kunne hatt en gravideblogg sammen du?? Da måtte vel Side 2 ha ansatt oss?? Nå har jo jeg lagt meg ut med diverse der da så mulig håpet om fjerdemann er betydelig mer realistisk….
Igjen, kjempefint innlegg Stine og takk for fine ord både på blogg og på Instagram. Er godt å vite at «folket» ikke bare er på den andre siden for tiden..
Tusen takk min favoritt Gildeskåling ;)
3 uker før termin, ingen leilighet og ingen møbler.. haha du ER tøffere en toget du!! No doubt about it;)
Du vet jo at jeg støtter deg og har trua, om det er i Aftenposten, eller på hjemmebane.. Så jeg har tro på lobby-virksomheten din jeg!!;) Henning kommer til å våkne opp med en kjempeidé snart.. bare vent å se! (dvs når Yme har fått en bra idé han også.. om at soving-i sin egen seng kanskje ikke er så dumt allikevel!;))
Og jeg føler vel kanskje at gravidbloggerne CD og DD må nok finne seg en annen arbeidsgiver enn Side2, slik saken ligger an just nu.. hahaha;)
Jeg følte nok som deg. Bestemte meg da jeg var rundt 20 at barn skulle jeg ikke ha, og proklamerte det høyt til alle som var interessert…Når jeg var 30 møtte jeg mannen i mitt liv, og plutselig kom det et fysisk behov for å formere seg med denne fantastiske personen!! Har hatt flere korte og lange forhold tidligere, men har aldri kjent på lyst eller behov for barn, men nå var det plutselig forferdelig hvis jeg ikke skulle få oppleve det. Helt snodig. Nå har vi verdens nydeligste lille nurkinurk, og jeg angrer ikke et sekund. Jeg som iallefall var forberedt på at babytiden kom til å bli litt kjedelig, har sittet over ett år og beundret henne gjennom soving, amming og bleieskift. For min del måtte jeg bare møte den rette med stor R, og så falt resten på plass. :)
Kristin! I think we are sisters from different mothers! Som jeg skulle skrevet dette selv!!;) <3
Fint innlegg! Kjente meg VELDIGT igjen! Har aldri vore flink me ongar, heller aldri hatt cravings for det… Følte meg aldri som noge «mamma-materiale», MEN løye koss d blei forandra gitt:) Å du å du så FANTASTISK å få var mamma! Har 1 stk , å d holde – for now ;)
Nei det va nok meg å du som ikkje fekk dei genene i bygdå… Men så skjer det jo under då! ;P
Jeg har alltid vært der at en gang vil jeg ha barn, men skulle gjøre mye før da. Passet barn hos noen som liten og dama i huset sa alltid til meg «du må vente lenge med å få barn» og når så de rundt meg fikk barn 18-19 år gamle, måtte jeg bare komme meg langt bort etter en stund, for der var ikke jeg.
Nå nyter jeg livet som firebarnsmamma, travelt ja, men åh for noen skatter da.
Du skriver bare så gullfint, så kos å lese.
Tusen takk super4barnsmamma! Alltid koselig å se ditt blide åsyn her inne!!;)
Jeg er også veldig glad for at jeg ikke hørte på det øret, og reiste og gjorde akkuart hva jeg ville først! Så får vi se om det blir 3 eller kanskje 4 på meg også! ;P
Du skriver så fint det jeg mange ganger har tenkt, men aldri funnet de rette ordene! :) Jeg ønsket meg barn som liten, men da jeg ble voksen ombestemte jeg meg. Jeg kan ikke si mannen endret min oppfatning, men da han kom inn i bildet kom barna som perler på en snor (ble gravid etter tre uker…) og det er jeg veldig takknemlig for i dag for jeg ville ikke ha vært dem foruten! <3
Drømmelykke <3 Om innstillingen, meningene eller livsituasjonen er sånn eller sånn.. er det alltid fanstastisk å få barn! Og å kunne få barn, ikke minst..
Jeg sliter med to-do lista mi, og har nedprioritert Aidan, makan.. Jeg er så spent, men jeg liker å ha noe å se frem til.. så jeg spoler tilbake til romertiden kjempesnart!! Håper alt er grådig godt i Bergen!! ;)
Jeg har hele tiden sagt at jeg skulle ha unge før jeg fylte tredve, og en dag så jeg på kalenderen og begynte å telle måneder fram til bursdagen min og bare «SHIT!» men så sitter jeg her med kid og nyter de siste ukene som 29-åring!
Timing (og flaks) is everything:D
Hahaha, bra jobba!!;D Jeg skulle.. gifte meg.. før jeg ble tredve jeg.. Dagen før!! ;))
Hehe, timing (og flaks) is everything!!! <-------- so true that! ;P
Kjempe fint det du skrive her Stine! :) Kjenne meg igjen, eg tenkte absolutt ikkje på unger før eg traff Drømmemannen min, og då skjedde alt fort fort fort! hehe :) Eg e sååååå takknemlige for de to sønnene me har nå! Nesten så eg sprekker av stolthet vettu :) Og eg vil absolutt ha flere! :D
Takk Ingrid!! Ja eg trur meg å du va i den samme båten der ja.. men så dukke d opp ein T.. og hva bli det?? Kids! Gange to + ! Hehe! Kim sko tru det!??
Håpe alt står bra te i Hadeland!! :-*
Hæ? (På) Hadeland? Det er jo der jeg kommer fra! :D
Bor Ingris Greta der nå? Heldiggriiiiis:)
Bedre sent enn.. Ja hun bor der! ;) Jeg har og vært der et par ganger.. Harestua og Gran. Fine plassen!! Skjønner at du misunner Ingrid litt ja.. ;) Men fint i Hønefoss også da!!! ;)
Nydelig innlegg!
Det er rart hvor mye ting kan endre seg når man møter Mannen!
Åh takk!!! Ja er det ikke rart.. et underfundig fenomen det der!
Så herlig et innlegg! Jeg har lest det mange ganger, men må inn på dataen for å kommentere… (teit!) Men rett fra levra, ærlig skrevet. Sånt jeg liker å lese :) Så hyggelig at det ga mersmak etter nr 1. Det gjorde det jo til meg også. Men samtidig har jeg litt dårlig samvittighet for Marielle nå når jeg er gravid igjen. Slitenmamsen! :(
Jeg har vel tenkt at jeg skal ha barn «hele tiden». Men planen var å ha to før jeg fylte 25… Det ser nå an til å bli 2 før 28 da ;)
Takk kjære Vigdis ;))))
Jeg har glemt å svare deg på et spørsmål kom jeg på nå.. 22 mnd mellom mine.. hva blir det mellom dine? Uff, ja.. dårlig samvittighet kjente jeg også på. Men vet du hva!! Det går seg til! Og de har det heeelt fantastisk sammen <3
Ha en nydelig dag vakre deg!!