Jeg liker å dele det meste med mine lesere, på både godt og vondt! Så her kommer en liten preggis-historie. Ps. Ikke for spesielt sensitive sjeler.
Besøk hos jordmor sto på dagsordenen. Jack var med. (For nye lesere.. jeg er ikke gravid. Dette er foreldet. Men juicy materiale!)
Her ser du meg og magen på jobb i Nice. Aner vi litt hormonell ubalanse..?
For de som ikke har vært gravide, eller som er menn, uten erfaring på området.. så må man alltid.. hvordan skal jeg si dette uten å støte noen da?? ..Ha med med en prøve av.. blæreinnhold. Kanskje det høres bedre ut.. et glass med jus-aktig væske. Nope, er ingen sofistikert måte å si det på vettu. Urinprøve!!
Jeg hadde lagt den diskré i en liten pose, og knyttet omhyggelig igjen. Og når jordmoren spurte lavt.. «Har du..?» Så var jeg nede i veska umiddelbart, og den var overbrakt før hun hadde fullført setningen. Phew, Jack hadde ikke fått med seg den kvinnelige interaksjonen som hadde funnet sted.. (Jack er jo ikke engang klar over at jeg har et urinsystem, langt mindre et tarmsystem!)
Jeg stiller henne et spørsmål etter overrekkelsen.. og det er jo forøvrig det vanlige da vetdu.. er sånn og sånn normalt? Og det er det jo alltid! Må jo bare spør liksom. Hun svarer på spørsmålet mitt, samtidig som hun går bort til vasken med prøven. Fisker den opp, som om hun ikke hadde gjort annet, enn å svare på spørsmål mens hun fisker opp urinprøver, i hele sitt liv.
MEN SÅ. Skjer det fatale. Hun.. MISTER prøven på vasken!! Og prøvens udelikate innhold FLYR!! i retningen.. Jack!!
Jeg illustrerer det hele med en litt mer delikat væske:
Spruten treffer Jack. I håret. På klærne. PÅ SKOENE! Han er bløt som en våt hund. Av.. tiss.
Jeg begynner å le, situasjonen er jo urkomisk. Jeg vet jo hvor ekkelt Jack synes denne væsken er. For ikke å snakke om hvordan jeg ikke ville at han skulle se glasset engang! Og nå sitter han der, ufrivillig og motvillig dekket av urinen som aldri kom seg til analysering.
Jordmoren ler ikke. Hun mumler unnskyldninger, og finner frem papir og prøver å hjelpe Jack så godt hun kan med å bli tørr. Tørker opp på gulvet og gir Jack mer papir. SÅ. Fortsetter hun der hun slapp, i svaret på spørsmålet mitt. Gravalvorlig er hun, ikke antydning til et smil. Og jeg holder på å le meg i hjel, de ustabile hormonene mine er fra seg av latter, og jeg klarer ikke å si noen ting uten å begynne og gapskratte. Latterkrampa mi har smittet Jack. Situasjonen er uutholdbar. Jordmor har fremdeles pokerfjes.
Selv om hun helt sikkert ønsket å forsvinne inn gjennom det jordmorstetoskopet sitt, og aldri komme ut av det igjen.
Det var tydelig at jordmoren var av den litt selvhøytidelige typen, uten så mye selvironi. Stakkars jordmor, det må jo ha vært en lidelse hvordan vi lo.. Vi ler av det ennå vi.. Ahahahaha, tiss i håret! Ahahaha, jordmors reaksjon! Ahahaha, tiss overalt! Ahahahaha!
Kjære ex-jordmora mi.. om du leser dette, prøv å le med, det føles MYE bedre! For alle! :D
Hvordan reagerer du når du dummer deg ut? Har du fått latterkrampe i en upassende situasjon?
Ahahah! Udelikat men fryktelig morsomt.
Nå sitter familen og lurer på hvorfor jeg flirer sånn.
Tror jeg dropper å gjenfortelle denne historien :P
Og du forresten.. hvor langt var du på vei på det bildet? Du så ufattelig smashing ut!
Hehe ;P
24 uker mener jeg å huske, så de måtte retusjere magen mitt litt større på bildene ;)
& thanx hon!
Og masse masse lykke til med dåpen i morgen!!!!! <3
hahaha flirer meg i hel her :)
Så hyggelig at du titter innom meg Amistadheart, da blir jeg glad!! :D
Takk for det. klart man må titte innom. Travel hverdag, men når man først har tid, så er kaffe/te koppen fin å ha mens man surfer innom alt man vil rekke over:)
Ahahahha! Jeg dør! Det var faktisk flere ganger jeg glemte å ta med urinprøve da jeg skulle til legen, så jeg måtte ta med fra jobb. Altså, jeg tisset i et glass på jobb og tok det med til legen. Men så måtte jeg oppbevare det på jobb, som da er en dyreklinikk, så jeg la den i en hundepose og skrev navnet mitt på. Med mange advarsler om å ikke åpne. Heldigvis syntes de fleste at det ikke var så rart med tiss i kjøleskapet, selv om det var humant.
Hahaha;)) Tror nok humant tiss kan nok føles litt malplasert i kjøleskapet, både på en dyreklinikk og på andre arbeidssteder hehe.. ;) Jeg har jo hatt den til oppbevaring i kjøleskapet hjemme, siden den skal tas om morgenen etc. Og da er det til Jacks store forferdelse! Men hello, a woman´s gotta do what a woman´s gotta do!
hihi, liker!
;-*
Ha ha haha.. Urinhistorier er morsomme…. Men håper den jordmora går til anskaffelse av humor.. Har flere fra laboratoriet hos oss. Eplejuice er jo også til forveksling likt….
Ja du har sikkert en del av dem kan jeg tenke meg.. ;) Synd at slikt (eple)juicy materiale sikkert stort sett er taushetsbelagt..!? ;)
Hahahaha.. Jeg dør! :D For en herlig start på dagen å lese dette! :) Tell me more, tell more! ;) Jeg pleide også å smugle disse små glassene nærmest usett over skranken hos legen. Tok det alltid med hjemmefra for om jeg hadde glemt det fikk jeg utdelt en kopp som jeg deretter måtte vandre gjennom hele venterommet med på on full display :P
Ja hva skjer med det? Det er liksom straffen det, om man har vært så uheldig å glemt det? I en kopp!! Kunne de ikke gitt ut sånne glass, slik at man kunne putta det i en pose eller i lomma elns? Nææh, foran alles nysgjerrige øyne it is!! :P
Jeg og kusina mi fikk latterkrampe i begravelsen til hennes bror. Helt forferdelig å ikke klare å stoppe. Heldigvis lo folk da vi forklarte fadesen i mottakelsen etterpå. Det vi lo av var uansett noe fetteren min garantert hadde brølt av latter for, og det virket som at folk (heldigvis) forstod at vi ikke mente å være respektløs. Latter er av og til en reaksjon på sorg, pluss at det ble ekstra vanskelig å la være å le fordi det var så absurd at vi lo i en begravelse. Det hadde også vært den kanskje tyngste uken i vårt liv i forkant (naturlig nok), og den utrolig malplasserte latterkrampen var rett og slett så forløsende at vi ikke klarte slutte.
Har også noen gode historier fra jobb, men respekt for pasient og teieplikt gjør at de kun gjenfortelles til kollegaene mine :)
Er det noe folk har forståelse for, så er det hvertfall akkurat det, at folk reagerer på forskjellig vis i sorg! Men jeg skjønner jo også at dere følte for å forklare etterpå.. ;) Det må jo absolutt ha vært litt forløsende for de andre der også da!! :)
<3
Ha ha :-D
Pinlig, men ustyrtelig morsomt.
Ja det var akkurat det det var!! ;)
Haha, auda! Med den «faller-og-slår-seg-humoren» jeg har er det i latterkramper hver gang ting ikke går helt som det skal, med mindre det går i motsatt vei og det går i banneanfall XD
Hehe, ja det er jo ofte hårfine nyanser som skiller de to reaksjonene.. ;)
Jeg veksler mellom å LE, rynke på øyenbrynene og si ÆÆÆÆÆÆSJ så høyt jeg nesten vekker avkommet mitt :P
;D Jeg tar det som et kompliment! ;P
Og du.. Mollyen deres er bare helt aldeles fortryllende nydelig! :D