«Hun kan ikke gå altså, hun må passes på! Hun klatrer overalt, og faller! Hun stapper alt hun finner inn i munnen. Spesielt små farlige ting. Nei, hun sover ikke på madrass.. hun må sove i vogna. UTE!»
«Ja, og så spiser hun ikke noe hardt som ikke er moset, eksempelvis eple eller gulrot! (gestikulerer med pekefinger fra side til side) DA setter hun i halsen! Og ALT annet må være i bittesmå biter! Blåbær? Jo men del det gjerne i to altså!» (Slenger på et ha ha for skams skyld)
Spisetid.. Hun settes ved bordet. Jeg har nøysommelig skjært opp en skive (selvfølgelig uten skorper) og et egg. Ikke i så små biter som jeg pleier, men så små som det går an.. UTEN å virke helt hysterisk..
Jeg bruker også å gi henne en og en bit, sånn at det ikke er noen sjanse for at det kan samle seg opp i munnen, og bli til en liten farlig ball. Men det kunne jeg jo ikke nå!! Så da satt hun der da, med matboksen. Alene med matboksen. Jeg var nervøs, og mens jeg kommuniserte med pedagosisk leder uten innlevelse, satt jeg med katastrofetanker og haukeblikk på snuppa. Jeg blunket ikke.
Hun spiste opp alt, pent og pyntelig.
Jeg pustet lettet ut. At det går an å være så hysterisk, og bekymre seg helt uten grunn.
Jeg måtte rett og slett le litt av meg selv da altså.. Ahahaha!
Så skjer det utenkelige.. hun får en gigantisk eplebit fra sideungen. Jeg kaster meg over den RETT FØR den når brødhullet.. Puh, tenk hvis..
Er du en hysterisk mamma? Eller pappa?
Flirer av deg, men det er så forskjellig hva en er redd for med barna.
Jeg er ikke hysterisk mamma, tror jeg, selv etter at jeg hadde skrekkopplevelse med ene gutten i barnehagen for flere år siden. Jeg var da i åpen barnehage med minstemann, mens ene gutten min var i bhg, de kom å hentet meg og sa jeg måtte komme. Hva er det da? Nei, de ville vente til jeg kom i gangen, for de var redd min reaksjon. Da jeg kom ut fikk jeg vite han hadde en glassbit som sto fast bak i munnen. Rolig kler jeg på minstemann og går opp til bhg som var redd ved siden av, henter gutten min (de har da fått ut glassbiten som så ut som en lang tynn nål på 3-4 cm). Kjører til legen og hun finner at tungen er kuttet i to og ganen har fått mange kutt, men var heldig at den hadde satt seg fast og ikke kommet lengre, for da hadde det ikke gått bra. Måtte spise yoghurt for det var bra for sårene og skylle med munnvann (det er ikke lett på småbarn kan jeg love deg). Etter det er jeg blitt litt hysterisk for gryter med glasslokk, de må ha stålkant ;-).
Lykke til med barnehagen videre :D
Oh mæææææn!! Hadde det der skjedd med meg, var det meg de hadde måttet kjøre til legen!! Du er tøff! For ikke snakke om gutten!
Tusen takk for det.. I need it! ;)
Jeg vil definitivt si nei, men tror mannen er veldig uenig i det. Han syns fortsatt jeg skjærer middagen opp i alt for små biter til fireåringen nemlig.. ;) Jeg ser jo det at når vi er ute for eksempel på en badestrand så er jo andre mødre mye roligere enn det jeg er, men jeg er overbevist om at det ikke betyr at jeg er hysterisk.. hehe Overbeskyttende til en viss grad kanskje, men hysterisk? Nei, det tror jeg ikke… Har lært i jobbsammenheng at vi ikke skal bruke negative ord og hysterisk tror jeg går under den kategorien så slike ord bruker jeg ikke! :P Høres ellers ut som om første dag gikk fint! :)
Hehe ;) Nemlig!! Jeg skjønte jo at det er selvfølgelig det jeg også er! Overbeskyttende. Selv om noen kanskje vil kalle det noe så negativt som hysterisk overbeskyttende!!? Første dag gikk ganske fint ja.. Andre derimot.. Får håpe tredje dagen blir bedre.. Tøft dette her for mammahjertet..
Ha ha ha, du er jo bare helt fantastisk Diva!
Og hysterisk ;P
Jeg tar det nok ganske kuli i forhold til epler og gulrøtter, blitt mer laidback for hvert lille barn….MEN jeg er litt småhysterisk for ballonger. Jeg tør ikke engang tenke på hva som skjer hvis en ballong sprekker og en av de søte små får en bit av den i halsen…
Lykke til med begge-i-barnehagen-prosjektet, jeg gleder meg til å lese mer!! (og til i kveld som jeg kan fordype meg i de siste innleggene dine, jeg er endelig på skikkelig nett igjen – YEY!!
Ja du har nok rett Hege.. en hysterisk diva.. Og ballonger.. usj, burde vært forbudt ved lov vettu! Nei.. jeg skulle hatt litt av din calmness (blant andre beundringsverdige kvaliteter!!), hadde vært deilig!
Jeg har også hatt litt nett-pause den siste tiden, så det som måtte ha skjedd i Villa vanvidd, har gått meg hus forbi (som alt annet) Så nå kommer jeg på besøk!!! See ya!!!
Hehe, livsfarlig med epler :P
nei jeg er nok ganske lite hysterisk av meg. Men mannen min er til gjengjeld noe så inni hampen avslappet at jeg ofte må ta på meg den semi-hysteriske rollen.
Løpe rundt i gatene uten sko? Jadda…pappaen er helt rolig. Jeg derimot, vet hvordan det er å tråkke på spiker og diverse, så da er det med iskald ro at jeg snur meg til mannen og mumler «ikke godtatt», for deretter å tre på sandalene til to hysteriske anti-sko-og-alt-som-kan-kalles-klær-unger.
Lykke til med barnehagetilvenningen -og hey! ta en titt på mitt innlegg om barnehagestart-tips! ;) mange klemmer til skjønne deg
-Jona-
Ja jeg har sett det bilde av deg og snuppene, begge med epler.. sigh! Wish I could just do that!
Hehe, herlig å høre om semi-hysteriske Jona! Ser det for meg ;))
Leste innlegget ditt, fikk gode råd til å ta med meg i denne dystre tiden… Det var velskrevet, reflektert og nyttig -thanks!!
Tenk dere skal til Norge da!! Jeg tipper det er sørlandet som får æren av å huse dere… men jeg håper jo litt på østlandet fremdeles! ;-))) Så kan jentene våres løpe sammen uten sko og alt som heter klær (største jenta mi er nemlig også veldig glad i freedom!;))
Klemmer i massevis!!
Åh, gullfint innlegg! Jeg er nok noe hysterisk til tider, selv om jeg selv syns jeg blir bedre, mindre hysterisk, etter hvert som mini blir større. Her er heldigvis barnehagestart først i november, kan være mammahauken i meg kommer mer frem da. Starter på jobb igjen om fjorten dager, når jeg tenker meg om kommer nok mammahauken kanskje til å bli voldsomt synlig for R som skal være hjemme noen dager i uka med mini da. «Har du huska ditt og datt?», «pussa du tennå hans og gav han D-dråper?», «hvorfor har han kul i hodet?». Stakkars R
Takk kjære du :)
Ja det er ikke lett å være R.. eller T.. med sånne overbeskyttende mammaer som oss, haha :)
Åh, du er heldig som fikk midt i året da.. Ideelt sett så skulle jeg vært hjemme til jul. Men da hadde jeg mista bhg plassen, og det er jo ingen garanti at vi får samme som størstejenta til neste år.. Komplekst dette her!!
Nyyyyt dagene frem til november! :-D
Neiiiida, du e ikkje hysterisk! Eg e hvertfall nett lik :) ungane e det mest dyrebara me har, derfor ska me passa på de :) og for ås så jobbe i bhg, det e heilt vanlig at foreldre e bekymra :) det e vår jobb å visa at me og passe på de :)
Nei nå fekk eg lyst te å flytta him.. og la deg ta deg av na!!! ;)
Uff…ja, jeg er hysterisk! På den måten at jeg ikke stoler på noen andre enn meg selv…Derfor freaker jeg ut ved tanken på at mine (tvins) skal ha første dag i barnehagen i morgen! Kjenner meg igjen med det du skriver om mat og små-små biter… Og det er ikke tilfeldig at jeg har valgt den barnehagen som ligger nærmest sykehuset! :–0 lykke til videre! Skriv gjerne mer om hvordan bhg-tilvenningen går hos dere:))
Åååhhh håper det har gått bra med dere i dag!!! Du må også fortelle hvordan det går med dere!! Masse lykke til Hanne (Tror det er meg og du som trenger det mest.. ikke barna..) ;-)
Nei, eg e ikkje hysterisk, men eg i kommentarene her fant eg akurat to ting eg ikkje har tenkt på før (gryter med glasslokk og ballonger!) som eg overhodet ikkje har vore redd for før og som eg nå komme te å ha mareritt om.. ;)
(Grue meg te bhgstart: ja. De skjønne jo kje dei, ka hu fortelle ås med kodeordene sine?!)
Eg tenkte med ein gong på den grytå eg fekk av dåkke te bryllupet.. men den har stålkant!!!! Phuuu! Verre med den tunge kostaboda lysastaken, den får ikkje stå framme for tiå.. fine lysastaken :(
Ja det kodespråket.. men så e de jo vant med kodespråk da, så eg trur de kan klara å tyda det!! ;)
Tviler på at du finner noen som kaller meg hysterisk.. Med unntak av at jeg for tiden freeker litt ut når jeg og Eir er på Hennes og Mauritz. Jeg mener, ungen er 6, jeg gjentar 6!!! år og driver og maser om BH….. What to doo???
(Og de tygger bedre enn du tror) Flinke jenta som har startet i barnehagen i dag!
Ja det faller meg ikke akkurat inn at det er et adjektiv som beskriver deg.. ;) Åi, dilemma det der asså.. da skjønner jeg at du freeker litt ut. Vi får spør Jona om hun ikke kan skrive et innlegg om dilemmaet. Med en løsning!
Nei virkelig, hver alder har sine utfordringer skjønner jeg.. Og hun er jo veldig glad i å sminke seg også, så jeg skjønner at du er bekymret for at hun blir for tidlig voksen.. Kanskje hun vokser det av seg! ;)
Haha, du altså!
Jeg er ganske lite hysterisk når det kommer til sånt. Sitter helt avslappet og ler: «Haha, du må ikke putte så mange steiner i munnen…» Men når det kommer til potensielle fallskader er jeg haukemamma! «Vær forsiktig, ikke løp, se deg for, du kan heller gå fort, hold deg fast!» Blir sliten av å høre på meg selv ;)
Ja vi har kanskje alle vårt.. det er jo for vi har hatt et par episoder da vettu..
Nei jeg er aller mest avslappet nå. Når begge to ligger og sover søtt!.. ;)
Nei, er ikke hysterisk ;) stort sett :)
Her har ungene blitt foret opp på mat med store biter fra de fikk fast føde :)
Eller… jo.. er litt hysterisk.. Bilsikringshysterisk.. firer ikke en tomme selvom man «skal bare på butikken!»
Ja det er jo min egen feil forsåvidt, burde jo ha gitt store biter fra byrjan av! Men størstejenta var så fælm til å sette i halse, og brent barn.. brent voksen!
Og KJEMPEVIKTIG med bilsikring!! Fornuftig hysteri! :D
Nå regner jeg med at dette kanskje er satt litt på spissen eller?
Hvis ikke har jeg et råd til deg: slapp av! Det går bra!
Og jeg antar alle de ansatte i barnehagen gleder seg til innkjøringen for alle de nye rundt i alle barnehagene disse dagene er over :-D
Ja nå er jeg kanskje kjent for å sette ting litt på spissen.. men her har jeg faktisk sensurert megselv en hel del, haha ;-P
Men som du sier, det kommer jo til å gå bra.. tilslutt.. det er bare det at hun er så pitteliten. Bitte bitte lille babyen min.. har blitt stor!
Med størstejenta (som da var 2) brukte vi mange måneder på innkjøringen, snakket med han som fikk ansvaret for henne tilslutt, i dag.. (Det var ingen som taklet å ha ansvaret for henne..) Hun VILLE IKKE! Så om det blir på samme måten nå, så kaster jeg inn håndkleet tror jeg! Før de ansatte gjør det!;) Hehe :))