I går skjedde det verste som kunne skje meg, jeg fikk #den følelsen! (Og jeg som hadde bestemt meg for å aldri ta denne oppbrukte hashtag-klisjeen i min munn..)
Forestill deg følgende:
Du har spankulert med barnevogna i Bogstadveien, handlet i et par butikker, uten å vite noe om at..
Du har snakket med bekjente du møtte på din vandring, uten å vite noe om at..
Du har hentet barnet i barnehagen, hvor du snakket både vel og lenge med den hyggelige faren til Alva, uten å vite noe om at..
Du har heftige svarte mascara-ringer under øynene. Type, ser-ut-som-du-har-grått-i-ukesvis-og-ikke-har-du-sovet-noe-særlig-heller-ringer..
DEN FØLELSEN!
Jeg hadde lagt meg med sminke kvelden før, dusjet om morgenen, og glemt å se meg i speilet hele dagen. Så når jeg kom hjem på ettermiddagen, og skjønte at jeg hadde gått sånn hele dagen.. ja, da kom den følelsen umiddelbart.
Du har kanskje følt det samme, når du for eksempel ser deg i speilet og oppdager, til din forskrekkelse, at du har noe mellom tenna! Så lurer du på hvorfor ingen har sagt noe.. Nå hadde jeg nok blitt litt brydd om faren til Alva hadde bemerket mascaraen som fløt under øynene mine.
Når jeg kommer i den situasjonen selv, så vil jeg så gjerne si noe, men det blir jo så kleint! Så da sparer jeg ofte personen for «brydderiet».. til vedkommende kommer hjem, og blir brydd i speilet i stedet.
Hva mener du, bør man si fra hvis en person har et salatblad hengende fra fortennene? Eller er det så kleint for begge parter, at det er bedre at han oppdager det når han kommer hjem? I hvilken situasjon har du fått den følelsen?
Skal, skal ikke.. si noe.
hahaha! du er herlig!
Jeg skal ikke nevne alle de sykt flaue tingene jeg har gjort i ammetåka som har gitt meg DENfølelsen, men du skal i det minste vite at du har min fulle sympati!
og ps: vi satser på at alle som så deg i dag er lesere av bloggen din, slik at panda-sminkemysteriet nå har fått en naturlig forklaring :P
Jeg kan tenke meg du har et par gode historier på lager ja.. Og de blir nok bare bedre, jo flere unger, og mindre tid til å sjekke at alt er på stell med seg selv! ;-)
Ja det hadde vært fint hvis alle som så meg, var lesere av bloggen.. oppklarende. De tenkte nok bare.. stakkar. Hadde det vært på Karl Johan så hadde jo INGEN reagert, der hadde de bare tenkt at jeg var en av de som vanker rundt Plata. I Bogstadveien derimot, der er det INGEN unnskyldning, der ser det jo ut som folk har pønta seg for en random regnværsmandagformiddag i april!! Da blir man lagt merke til da! Men gi meg en uke eller to, så ler jeg av det! ;-D
Vel, jeg er lærer, så jeg får sånne ting rimelig kjapt påpekt. «Hey! Buksesmekken din er åpen», «javel, den skal være sånn»
Barn vettu, rett på sak! Det er ingenting som går upåaktet hen der i gården, herlig da ;-)
Hihihi…. Vi har vel alle vært der;)
Den værste «DEN følelsen» jeg har hatt var på vegne av et annet mennske.
Vi var på konsert i en liten intim kafe. Jeg og min kjære satt innklemt bakerst i hjørnet. Det var god stemning og de fleste satt å kosa seg med god mat, kaffe og vin, før konsert start. En elegant kvinne entrer rommet. Høye hæler og kort skjørt. Alle titter opp, og konstanterer at «nei, det var ikke Unni Wilhelsem». Så går hodene stynkront opp igjen. Fra baken av kvinnens skjørt blafrer en god meter med dopapir. Den sveiper over bordene og flagrer lett. Alle øynene følger henne. Og jeg bare: Kan ingen fortelle denne flotte dama at «*kremt, du har noe hengende i skjørtet». Min sambo holder meg tilbake og sier at det nok bare blir mer oppstyr om jeg må reise meg og lage stor oppstandelse for å komme meg fram til henne.
Hun finner endelig bordkameraten og gir han en klem. Han ser litt beklemt ut pga alle blikkene, blir oppmerksom på dopapiret. Og ENDELIG får hun et hint!
Så det kunne vært værre.
Du kunne ha spankulert med barnevogna i Bogstadveien, handlet i et par butikker, uten å vite noe om at..
Du kunne ha snakket med bekjente du møtte på din vandring, uten å vite noe om at..
Du kunne ha hentet barnet i barnehagen, hvor du snakket både vel og lenge med den hyggelige faren til Alva, uten å vite noe om at..
-du hadde halvannen meter dopapir blafrende etter deg:D
Hahaha, takk Ann, denne redda dagen min! Ja kan du tenke deg, DET hadde vært flaut det!
Uff jeg tenker på hu stakkars dama, håper ikke hun var på første daten med han karen.. hun måtte jo fått varige mén i tilfellet! Men det er sannelig ikke lett, å være den som ser på noe spnt heller. Vanskelig å vite hva man skal gjøre, noen har jo ikke selvironi i det hele tatt heller, og kan reagere på uant vis!? :-)
Så ja, jeg får bare tenke det, at det kunne vært verre! ;-)
God helg Ann! Hyggelig å høre fra deg vettu :-)
Hahaha! Godt med en god latter på morgenkvisten – og herlig forfriskende med folk med selvironi! Hvis det er noen trøst Stine, så opplevde jeg noe som var hakket verre en gang for mange år siden. Jeg hadde på meg et smalt beige ullskjørt som jeg ikke fikk knappen igjen på. Pytt pytt – jeg dro glidelåsen nesten helt opp og tok meg en tur på et kjøpesenter. Akkurat idet jeg skulle entre hovedinngangen – mistet jeg skjørtet – det datt nedforbi knærne og jeg snublet og datt så lang jeg var. Under hadde jeg en sånn rålekker hold-in i bege – så du kan tenke deg at synet var rålekkert… Tror aldri jeg har kommet meg på beina raskere enn den gangen – med flere hull på strømpebuksa selvsagt…..
Å nå fikk JEG meg en god latter!! Så uuuutrolig flaut. Og ja, jeg kan tenke meg at det var et rålekkert syn! Hoho ;-D Det er sånne episoder som det man skulle hatt på film, det hadde blitt en Youtube-hit på no time! ;-) Men vi kan nå le godt av historien da uansett! ;-) Ha en forsatt vidunderlig helg Turid! <3
Eg leeeer! Tippa dei du møtte på din vei lurte på om d va ny mote:)
Min værste va for ca 10 år siden. Men DEN FØLELSEN e akkurat lika kvalmende i dag:) Men eg ler jo litt av d nå;) Eg va på VEA. Handla på Prix. Hadde på ein tettsittande topp. Hadde glømt ammeinnlegg. Kom him å såg at meieriet hadde hatt lekkasje. Kanskje dei som såg meg trudde toppen var sånn. Med to pannekakestore ringer i mørkere farge. Ingen sa noge. Kanskje lika greit.
Å harrlighet, den slo jo min da! Grundigt! Hehe, eg lo litt her altså må eg ærlikt innrømma.. ;-)
Eg føle at te lengre tid det tar før man kan le av det, jo flauare har det vore. Men altså, du kunne jo ha glømt å ta på deg klær, å gått naken inn på Prix.. tenk DEN FØLELSEN då da!
Eg ler faktisk litt endå eg… ;-)
Noen ganger må man rett og slett ignorere ting man tidligere hadde bestemt seg for. Jeg har selv opplevd skyggesiden av småbarnslivet gleder, nemlig mangel på tid til å se seg selv i speilet! Men hvem vet, kanskje du nå skaper en ny mote? :) Tenk så lettvint det hadde vært??
Ja det hadde vært fint.. men tvilsomt.. det var skikkelig uuuuflatterende liksom ;-) Skyggesiden er definitivt at øyenbrynene har vokst sammen på midten, og nå er det nesten sånn at jeg ikke vil se i et speil.. så jeg slipper å se status quo.. ;-)
Hugses!!
Hege jeg gjorde faktisk akkurat det samme her om dagen. Jeg er en person som sier i fra. Jeg slenger det som regel ut litt sånn midt i en samtale for da kan jeg naturlig snakke videre og det blir ikke så kleint.
Ja jeg pleier å gjøre det samme jeg også, litt avhengig om det er en venn, eller bare en bekjent. Og litt flauhetsgraden, noe mellom tenna, er enklere enn en buse i eller PÅ nesa, liksom! ;-) «Ja, FNs spesialutsending til Syria.. blablabla.. Du har foressten en buse på nesa. Og hvorfor griper ikke FN inn blablabla». Med en venn ja, med en bekjent.. øhh… ;-)
Jeg sier i fra om jeg ser fremmede med type toalettpapir på skoen, eller om noen jeg prater med har noe mellom tenna eller en buse i nesen. I London var det en jente som sendte en drink til bordet mitt, som takk for at jeg sa fra om at kjolen var oppi strømpebuksa, da hun var på vei ut fra toalettet.
Tror de fleste setter pris på det, ikke særlig kult og gå med brokkoliguffe i tenna eller blodflekk i baken fordi mensen kom (jada, det har hendt) :)
Det er godt vi har sånne som deg Cecilie, som tenker på andres vel og ikke ditt eget ubehag, ved å si i fra! :-) Uff ja den sistnevnte der.. må jo klassifisere til topp 10 listen! ;-)
Ha ha :-) Opp ned smokey eyes?
Om jeg sier fra? Det kommer helt an på hvem det gjelder, og hva. Det er lettere å si «Hey, du har litt leverpostei på kinnet» enn «Ehm, er du klar over at du har maskara helt ned på kinnbeina».
Ja opp ned smokey eyes, lekkert vettu! Det er helt sant, noen ting ER overkommelig å si, mens noe er absolutt ikke. De tingene som er vanskelige å si, er desto verre for personen å deale med i speilet hjemme.. Trasig det der!
Hahaha!! Du skrive sååå bra!!!
Tusen <3 lig takk :-D
hehe….Veldig morsomt, du vet å sette ord på ting! Men nydelig er du uansett med eller uten sminke rundt øynene! Men kjenne følelsen….
Ååå thanks hon! Du e kjekke du! Og det va så kjekt å henga med deg igjen! Gonne miss you.. <3
Ha ha ha, fantastisk!
Jeg koser meg og ler sånn av bloggen din (ja altså jeg ler MED deg, ikke AV deg, eller kanskje bare ørlite grann i dag…)
Jeg hadde sikkert bare trodd et var siste mote fra Oslobyen eller noe ha ha…
Jeg går ganske mye rundt med blå skoposer fra barnehagen, det er liksom min greie..
Vettu Hege, det er helt o k å le av dette her, det klarer jeg faktisk selv også nå!! Jeg har lagt det bak meg og gått med raske steg framover. Begynt å sjekke speilet har jeg også!
Haha jeg ser deg for meg, nakende, med blå skoposer på, mens du synger «god gammaldags floke»! ;-)))