Jeg har jo hatt det for vane å skrive 16.mai innlegg. Frustrerte 16.mai innlegg. Så overskriften her vil nok forbause mange. Hva har skjedd med Diaperdiva? Er hun riktig vel bevart? 16.mai er jo den obligatoriske dagen hennes -for syting?

Det har vært skrukkete bunadskjorte situasjoner og redsel for å bli latterliggjort av de som gnir og gnur på sølvet sånn at man nesten skulle tro de håper Aladdin skal dukke opp?

17.mai er ikke for amatører

Og det har vært en bitter erkjennelse av at jeg ikke hverken har mulighet, eller vilje, til å bestå Kvinndomsprøven (også kalt 17.mai forberedelser).

16. mai er kvinndomsprøven

Så om du føler 17.mai forberedelser ikke er særlig gunstig for det ellers så stabile blodtrykket ditt, og du kjenner stresset eskalere til nivåer som legen ville rynket pannen av.. now as we speak.. Så vit at du ikke er alene, jeg har, som du ser i de tidligere frustrerte innleggene mine over her, vært der du er.

I år derimot, har jeg skiftet taktikk. Jeg tar det hele med knusende ro. Jeg har faktisk ikke sett på dressen Jack skal ha på seg enda, den kan være full av saus fra julemiddagen for alt det jeg vet. Den kan også være.. borte. Bunadskjorta mi skal jeg stryke.. men jeg akter ikke å gnikke på den mer enn aller høyst nødvendig. Det blir kun armene som blir strøket i år! Og om det blir det været det har vært i dag, så vet jeg faktisk ikke om jeg vil utsette bunaden for slike værforhold i det hele tatt. Da tar jeg en kjole. Ikke så nøye i år, altså.

Nå skal jeg ikke være så altfor eplekjekk.. det henger to nystrøkne bunadskjorter til jentene her, og nypussede søljer, til de to bunadene (den ene har tilhørt oldemor til jentene og er noe av det vakreste jeg har sett!!) Men, det er ikke min skyld. Det er svigermors fortjeneste. Jeg vet ikke helt.. det er mulig hun er bekymret for blodtrykket mitt, eller at hun ser at disse forberedelsene ikke helt «ligger for meg»… eller så er det at hun.. bare har lyst til å gjøre det? Eller en kombo? Vel, uansett.. HUN er grunnen til at jeg kan ta 17.mai i år, men knusende ro. Jentene kommer til å se ut som to glansbilder takket være henne.. og da er det jo ingen som ser på meg og Jack! Så da kan det faktisk bare være det samme med oss! Og det føles HELT fantastisk. I år nyter jeg faktisk 16.mai -og sitter her og skriver det årlige innlegget -med GOD samvittighet!

Og føler at det er på sin plass, å takke svigermor! For all bistand og hjelpsomhet, for å ta vare på helsa mi, og for å la meg slippe å føle at jeg er en udugelig 17.mai amatør -som stryker på kvinndomsprøven! Tusen takk, hva skulle jeg gjort uten deg!? Både på 16.mai, 17.mai, og alle andre dager i året som du trår til!!? Det vet jeg faktisk ikke..

Uansett.. Om blodtrykket er høyt, eller stabilt. Om du har fått hjelp, eller fikser alt sjøl. Om du syns det hele er en fryd, eller et pes..

Jeg ønsker deg og dine en helt fantastisk 17.mai!