For en stund siden skrev jeg om separasjonsangsten jeg lider av. Noen av tilbakemeldingene var litt sånn «velmenende» kritiske.. Pekefingre ble plassert foran nesetippen på meg, og jeg fikk høre at det der.. DET DER!! ..ikke bra. Uff, og huff!! Ikke at det sto skrevet på noens linjer, eller sagt i selve setninger, men mellom dem.. Mhm -ja der sto det at dette jeg drev med, tenderte til.. barnemishandling. Ja, slik jeg tolket det.
At det å være hønemor var sååå skadelig hadde faktisk vært fullstendig ukjent for meg frem til det stadiet..
DET skulle jeg ikke ha på meg! Så jeg hev meg rundt og avtalte med familie at, om noen uker, skulle Storesøster settes på et fly straka vegen til Vestlandet! Nå skulle navlestrengen offesielt kuttes! (Ja, hun skulle ikke reise alene da.. om noen kjente det krible i pekefingeren nå)
Jeg skulle vise dem. Hah!
Det hele skulle gjennomføres.. i går.
Den dagen jeg hadde bestemt at navlestreng-kuttinga skulle skje, av ALLE dager jeg kunne velge mellom, var den dagen.. Tor (!!) også fikk plutselige planer om å ta turen til Vestlandet!? MED ORKANS STYRKE skulle han komme! Og MITT barn skulle fly han i møte!! Hvilken mor var jeg om jeg lot det skje da? Så lenge flyene går.. prøvde de rundt meg å oppmuntre meg så godt de klarte. Jeg ville gjerne vise hele verden at dette skulle jeg klare, men jeg følte at Tor kanskje kunne komme til å sette en stopper for det. Jeg var dømt til å leve som en mor som ikke klarer å gi slipp på ungene. Jeg følte Tor gav meg i klartekst.. Hønemor.. moahahaha.. det er din livslange skjebne.. nå kommer alle til å le av deg, og pekefingrene kommer til å henge både løst og bestemt -under nesetippen din -FOR ALL TID. Så humret han i barten.
Jeg sov lite i går natt, men da jeg sov, drømte jeg bare om Tor..
Jeg holdt meg til planen.
I de 45 minuttene de var oppe i lufta satt jeg og holdt pusten. Jeg er sikker på at den turbulensen følelsene mine gjennomgikk, var verre enn den oppe i flyet.
Så landet de. Og det gjorde jeg også.
I kveld har vi faktisk HELT barnefri!! ;-) Planen er at jeg og Jack skal ut og spise.. men du og du, så god denne sofakroken føles når man vet at man ikke skal gjøre et tappert forsøk på å få unger til å sove de neste tre timene.. jeg har til og med fått tid til å gjøre det jeg liker best: Å skrive! Noen ord til deg! :-)
Og så godt det føles… at jeg klarte det! Yey!
Navlestreng-kutting accomplished! Og takk til Tor for å ha startet hele prosessen på verst tenkelige vis, for nå føles alt annet som en lek!
Ha en fortsatt fin helg alle sammen -med eller uten barn!
(Skjermdumper: «Kjære Mamma»- Tv2 Livsstil… som forøvrig går inn i sin siste uke nå på mandag. 21.30!)
Wow, det var litt av en premiere på navlestrengkutting! Hadde blitt svett selv jeg! Men nyt barnefri, det er velfortjent. Og ikke undervurder sofaen, vi har en tendens til å finne på alt mulig rart når vi først har barnefri når alt vi egentlig trenger er sofakroken, netflix og smågodt. Og du, vær akkurat så hønemor som du selv føler deg komfortabel med å være. Vi gjør alle ting på hver vår måte og ingen av oss gjør alt helt riktig uansett. God helg til dere! :)
Haha ja det var litt av en premiere… men fy søren ass.. DID IT! Og det var bra, for nå er alt piece of cake hehe ;-) Vi dro faktisk ut og spiste, men måtte tvinge rompa opp av sofaen -med pur vilje.. gah.. så slitsomt det var! Neste gang blir det å nyte kroken, netflix og smågodt!! For når skjer deeet en hel kveld liksom? Bare slappe av!? Aldri.
Takk for fine ord Christine! Hils gjengen <3
Så flink du er!!
Takk Doc :-)
Way to go!
Mer enn bare litt stolt av deg, flinkeste!
Tusen takk kjære <3
Wow, du e jo så flinke og med fly ilag med Tor. Eg satt som ei hønemor her og skulle sende to ungdommer over fjorden med båt, det er bare til å flire av når eg lese ka du har klart
Åhh klarte du det du o!!? ;-) Me e te å bøya oss i støve for -begge to!! ;-)
Elsker måten du skriver på, ser ikke frem til den dagen navlestrengen skal kuttes her.. Blir nok verst for meg som mor, jentene kommer nok til å elske det :-D
Tuusen takk Maria!! :-) Haha ja det er kun vi som lider… og godt er jo egentlig det ;-)